DILTEDOTTEN

BICHON HAVANAIS
OPPRINNELSE Fra  vestlige Middelhavsområdet.    
                                                                                                                   
KORT HISTORISK SKISSE Denne rasen stammer fra det vestlige Middelhavsområdet og har utviklet seg langs havkystene. Mest sannsynlig ble desse hundene innført tidlig gjennom Italienerne. Feilaktig har den vanligste forekomsten av Havanna-fargen (tobaksfarge).   Dessuten er Havanna, Hovedstaden på Cuba, villedet antatt som opphav. Ifølge uheldige omstendigheter er imidlertid alle eldre Havanaise-blodlinjer som hadde oppstått på Cuba utryddet. Enkelte hunder ble likevel smuglet ut av Cuba og deres etterkommere lever videre i USA. 
          
KARAKTER Spesielt oppvakt og lett å oppdra til vakthund. Elskelig og glad, tiltrekkende, fortryllende, leken og kanskje også litt lur. Den elsker barn og leker iherdig med dem. Havanaisen er alltid glad og godt klar. I sin vennlighet, men påtrengende væremåte, kjenner den ingen aggresivitet mot mennesker og andre hunder. Mot fremmende er den derimot mistroisk og bjeffer.

PELSEN Ullunderhåret er svakt utviklet, ofte manglende. Dekkhåret er svært langt (12-18 cm på en voksen hund), mykt, glatt eller bølget og kan danne krøllete hårsrtå. Enhver korrigering, enhver utjevning  av den lange pelsen med saks eller enhver form for trimming er forbudt.                                                                                             
Unntak: Trimming av pelsen under og rundt potene er tillatt. Pelsen i panna kan lett trimmes slik at pelsen ikke dekker øynene. Også pelsen under kan trimmes , men fortrinnsvis foretrekker man den naturlige lengden. 

FARGE Sjelden helt hvit. Lyse farger i forskjellige nyanser fra lyse, bleke farger til havannafarger (tobakksfarger, rød-brun). I de tillatte fargene flekkete, lett sorte "skyer" tillatt. Tillatte farger og flekker ( hvit, lyse/bleke farger til havannafarger) med sorte flekker, sort pels.  Kort sagt: Alle farger tillatt.                                                                                              

STØRRELSE Skulderhøyde: 23 til 27 cm. Toleranse: 21-29 cm.

PELSPLEIE Pelsen må børstes regelmessig og vaskes ved behov. Shampo og Balsam anslagsvis hver 14. dag.  Partiet rundt øynene bør også rengjøres daglig for å unngå skjemmende flekker.


Kontakt:
Matmor & Webmaster
Bente R Bjørneset
Myrullvn 20
6020 Ålesund
Tlf 70148527   
Mob 93497240
bente@diltedotten.com
ALLE BILDER OG ALT INNHOLD ER PRIVAT OG TILLATES IKKE  KOPIERT UTEN AVTALE MED EIER!

 
Komprimert Rasebeskrivelse for BICHON HAVANAIS (250)
Opprinnelsesland/ hjemland  Cuba / FCI
Helhetsinntrykk Liten og kraftig, kortbent, livlig og rask med lang, bløt pels som foretrekkes bølget.
Viktige proporsjoner Snutelengde (nesebrusk til stopp) er lik avstanden fra stopp til nakkeknøl. Kroppslengden (målt fra brystbenspissen til sittebens­knuten) : mankehøyden = 4:3. Forholdet mellom hodelengden : kroppslengden (målt fra skulderblads­toppen til halefestestet) = 3:7.
Adferd/ temperament Usedvanlig livlig og oppvakt, lett å trene som vakthund. Hengiven, lekelysten, sjarmerende, litt av en klovn. Elsker barn og kan leke med dem i timevis.

FULLSTENDIG RASEBESKRIVELSE FOR BICHON HAVANAIS
Opprinnelsesland: Cuba
Hjemland: FCI

Helhetsinntrykk Liten og kraftig, kortbent, livlig og rask med lang, bløt pels
som foretrekkes bølget.

Viktige proporsjoner:
Snutelengde (nesebrusk til stopp) er lik avstanden fra stopp
til nakkeknøl. Kroppslengden (målt fra brystbenspissen til
sittebensknuten) : mankehøyden = 4:3. Forholdet mellom
hodelengden : kroppslengden (målt fra skulderbladstoppen til
halefestestet) = 3:7.

Adferd/ temperament:
Usedvanlig livlig og oppvakt, lett å trene som vakthund.
Hengiven, lekelysten, sjarmerende, litt av en klovn. Elsker
barn og kan leke med dem i timevis.
Hode: Middels langt.
Skalle: Flat eller meget lett velvet, bredt; pannen kun lett buet. Sett
ovenfra rundet bak, rett og kantet på de andre tre sider.
Stopp: Moderat.
Ansiktsregion:
Nesebrusk: Sort eller brun.
Snuteparti: Gradvis lett avsmalnende, verken snipete eller butt.
Lepper: Tynne, tørre, stramme.
Kjever/tenner: Saksebitt. Komplett tannsett ønskelig. Fravær av 1. premolar
(PM1) og 3. molar (M3) tolereres.
Kinn: Helt flate, ikke fremtredende.
Øyne: Forholdsvis store, mandelformede, så mørk brune som mulig.
Vennlig uttrykk. Øyelokksranden brun til sort.
Ører: Forholdsvis høyt ansatt, henger ned langs kinnene idet det
dannes en liten fold som løfter dem noe. Lett avrundet tupp.
Dekket av pels med langt beheng. Må ikke stå ut fra hodet
eller ligge tett inntil kinnene.
Hals: Middels lang.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Rette og parallelle, tørre, god benstamme. Avstanden fra
bakken til albuen må ikke være større en avstanden fra
albuen til manken.
Poter: En aning avlang i formen, små, samlete tær.
Kropp: En anelse lengre enn skulderhøyden.
Overlinje: Rett, en aning velvet over lenden.
Kryss: Markert skrånende.
Bryst: Velvede ribben.
Underlinje/buk: Godt opptrukket.
Hale: Høyt båret. Buet, eller helst rullet over ryggen. Langt, silkeaktig
beheng.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: God benstamme, moderat vinklet.
Poter: En aning ovale i formen, små, samlete tær.
Bevegelser: Lette og spenstige i henhold til rasens livlige gemytt. God
skrittlengde med godt fraspark.
Pels:
Hårlag: Underullen ikke særlig utviklet og kan mangle helt.
Dekkpelsen meget lang (12-18 cm hos voksne), bløt, flat eller
bølget, og kan danne krøller. Klipping, trimming eller fjerning
av pels ikke tillatt. Unntak: Pelsen på potene kan stelles;
pelsen på pannen kan kuttes noe så det ikke dekker øynene;
pelsen på snuten kan klippes noe, men naturlig lengde
foretrekkes.
Farge: Sjeldent helt ren hvit; rød i forskjellige nyanser (lett sorte
hårspisser tillatt), sort, havanabrun; tobakksfarget; rødbrun.
Flekker i nevnte farger tillatt. Tantegninger i alle nyanser
tillatt.

Størrelse:
Mankehøyde: 23-27 cm, ± 2 cm.
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.
Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er
og effekten på hundens helse og velferd.
Grove feil: - Manglende type.
- Butt eller snipete snuteparti, lengden ikke tilsvarende
skallen.
- Gule øyne (rovfugløyne); for dyptliggende eller fremstående
øyne, øyelokksranden bare delvis pigmentert.
- For lang eller for kort kropp.
- Utoverdreide poter.
- Deformerte poter på bakbena.
- Rett hale, ikke høyt båret.
- Grov pels, ikke fyldig nok, kort pels unntatt på valper.
- Trimmet pels.

Diskvalifiserende feil:
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske
defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
- Aggressiv eller meget sky
- Over- eller underbitt
- Kjøttfargete flekker på snuten.
- Ektropion, entropion, upigmentert øyelokksrand.
- Størrelse over eller under standardens mål.

OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
Norsk Kennel Klub, 16. mars 2009
OM RASEN
LITT MER OM RASEN BICHON HAVANAIS

Havanaisen hører til bichonfamilien. Mange tenker umiddelbart på bichon frisé når de hører ordet bichon, men det finnes faktisk 7 ulike bichonraser med ulikt utseende og temperament. Bichonrasene stammer fra vannhundrasene i Middelhavsområdet og ble avlet frem som mindre selskapsvarianter av disse. Ordet bichon er en forkortelse for barbichon som betyr liten barbet. (Barbeten er en fransk vannhundrase.)

Beskrivelse
Havanaisen er en liten, langhåret hund med en robust kroppsbygning. Kroppen skal være litt lenger enn den er høy. Bakparten er litt høyere enn forkroppen. Lett og spenstig gange som gjenspeiler rasens livlige gemytt. Gradvis lett avsmalnende snuteparti med moderat stopp. Stramme lepper. Nese, lepper og øyelokksrand skal være godt pigmentert. Mandelformede, mørkebrune øyne. Halen bæres i en bue over ryggen. Pelsen er meget lang og silkeaktig. Kan være flat, bølget eller krøllet. Bølger foretrekkes. Skal vises naturlig og ikke trimmes. Rasen finnes i alle farger og fargekombinasjoner. Sjelden ren hvit.

Mankehøyde: 23-27 cm, ± 2 cm. Vekt: 4-6 kg 

Mentalitet
Havanaisene er livlige, nysgjerrige og oppvakte med glimt i øyet. De kan være svært sosiale og de trives som regel godt sammen med andre hunder og andre dyr. De er kjent for å komme godt overens med barn, men barn og hund må selvfølgelig lære å respektere hverandre. Dette er ikke en rase som trives med å være mye overlatt til seg selv. En havanais har stort behov for menneskelig kontakt. Den liker at det skjer ting og den liker å gjøre ting sammen med sin eier/familie.

En havanais vil gjerne varsle om det kommer noen, men vedvarende gneldring er ikke typisk for rasen. Rasen har ikke noe utpreget jaktinstinkt, men enkelte kan vise noe gjeterinstinkt. Mange liker godt å boltre seg i vann – sannsynligvis en arv fra vannhundrasene.

Bruksområder
Havanaisen er i utgangspunktet en selskapsrase, men den har likevel kvaliteter som gjør at den kan brukes i flere sammenhenger. De er særdeles lettlærte, er førerorienterte, energiske og pleier ikke å være vanskelige å motivere. De kan gjøre det bra i lydighetsringen, og egner seg svært godt til aktiviteter som agility og freestyle. Foreløpig har rasen vært forholdsvis ukjent, men forhåpentligvis vil vi få se mer av denne rasen i hundesportsammenheng fremover. De kan også være ivrige på spor, selv om dette kanskje ikke er en ”typisk” havanaisaktivitet. Mange havanaiser blir brukt som terapihunder og enkelte fungerer også som servicehunder for funksjonshemmede.

Pelsstell
Den lange pelsen krever mye stell. Den er veldig lett og luftig og dens opprinnelige funksjon var å beskytte hunden mot den karibiske varmen. Det er forholdsvis lite fett i pelsen og derfor er den heller ikke spesielt vann- eller støvavvisende. Havanaisen røyter ikke og døde hår må jevnlig børstes ut av pelsen. Bades med ca. et par ukers mellomrom, men behovet kan variere med vær, årstid, aktiviteter og den enkelte hunds pelskvalitet.

Aktivitetsbehov
Havanaisene har et middels behov for morsjon. De bør få daglige turer og gjerne også noen mentale utfordringer. Dette er en rase som ikke krever så mye, men som både kan og bør få lov til å bruke både kropp og hode jevnlig. Utholdenheten og fysikken kan sammenlignes med en jevnstor terrier. En havanais som blir holdt i god form kan fint være med på lengre turer.

Helse/levealder
Generelt er havanaisen en sunn rase. I Agrias store undersøkelse om hunderaser, helse og levealder, kom rasen meget godt ut. Det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes sykdom på rasen. De vanligste helseproblemene er rennende øyne, patellaluksasjon og tannproblemer. Avlshunder sjekkes vanligvis for patellaluksasjon, katarakt og hjerteproblemer.

Forventet levealder: 14-15 år

Historie
I løpet av 15- og 1600-tallet ble mange små hunder, bl.a bichoner, fraktet til Cuba. Noen hevder at de kom med italienske sjømenn, andre sier at de kom med spanske bosettere og kjøpmenn. Av disse hundene oppsto en nå utdødd bichonrase, Blanquito de la Habana eller White Cuban. Denne ble krysset med puddel og slik oppsto den fargerike rasen bichon havanais.

Havanaisen var overklassens hund og ble eid av hustruene til velstående kjøpmenn og plantasjeeiere. De ble også brukt som sirkushunder pga. sin lærevillighet og ”show-off-natur”. Men på begynnelsen av 1900-tallet ble plantasjene overtatt av amerikanerne og det cubanske aristokratiet ble erstattet av et borgerskap. Havanaisen ble en familiehund og noen av dem ble visstnok også brukt til å passe høns.

Under Cuba-krisen på 1960-tallet flyktet mange cubanere til USA og Costa Rica. Noen av dem tok også med seg havanaisene sine. En amerikansk oppdretter fattet interesse for rasen og samlet sammen noen av disse hundene. Dette ble grunnlaget for rasen i dag. Genpoolen har så blitt utvidet med havanaiser fra Russland og Ungarn (fraktet dit fra Cuba i Sovjettiden), og havanaiser fra hjemlandet Cuba.

I tiden etter årtusenskiftet har rasen eksplodert i antall, og populariteten er stadig økende, spesielt i USA og Nord-Europa.


Web Page Maker, create your own web pages.